Ladestedet Sandnes
Årstall i Sandneshistorien
Sandnesgauken
Sandnes-sangen
Glimt fra historien
Sandnesgauken
Den norske produksjonen av leirgauker er knyttet til den rike pottemakertradisjonen vi finner i Sandnes. I løpet av 1800-tallet ble formen på gauken utviklet til slik vi i dag kjenner den som ”Sandnesgauken”.

Historien bak gauken
042Det verserer to ulike teorier om Sandnesgaukens forbilde og opphav. Trolig er historien som forteller at Sandnesgauken er knyttet til Simon Asbjørnsen, senere kalt Simon Pottemaker, den korrekte. Han kom flyttende fra Haustveit i Hardanger til Sandnes som ung gutt for å prøve lykken som pottemaker. Her fikk han innpass hos pottemaker Hermann Zimmermann, hvor han gikk i lære. Hermann Zimmermann var sønn til den første pottemakermesteren, Christoffer Zimmermann ved Gamlaværket, anlagt i 1783. Han brakte med seg tysk/svensk potteritradisjon til Sandnes.

Simon Pottemaker skapte etter hvert sitt eget potteri ved navn Sandnæs potteri. Her satte han i gang en storstilt produksjon av Sandnesgauken, og står også bak videreføring av potteritradisjonen helt fram til i dag. Hans etterkommere arbeider fremdeles som pottemakere i byen. Velkjent er pottemaker Stein Em. Simonsen, med sitt verksted og utsalg i Langgata. Hans datter Ruth K. S. Gundersen er 7. generasjon pottemaker i familien, og foreløpig siste tilskudd på stammen. Hun har som første ledd tatt fagbrev innen pottemakerfaget med nettopp Sandnesgauken som spesialitet.

Den andre teorien er mindre utbredt og går ut på at Sandnesgauken kom til Sandnes via tyske teglverksarbeidere fra Altona/Hamburg.

gaukeproduksjon ved ruth liteGauken utvikles
Flere land har leirfløytetradisjoner. De fleste av disse fløytene har det felles trekk at de har en fugl eller et dyr som forbilde i utformingen. Den første kjente type gauk i Sandnes har likhetstrekk med en svensk type. Sandnestypen hadde lang hals, som på en gås, men i motsetning til den svenske typen har den lydleppen på undersiden. Forandring av den opprinnelige formen ved å legge ”halsen under vingen” og lydleppen oppe på ryggen, gjorde det mulig å bære gauken i en snor rundt halsen. På denne måten var det også mindre sjanse for at den skulle brekke.

Bruksområder
Gaukene gjorde nytte for seg når skipene med potter og urner kom til kai ved byer og tettsteder. De ble delt ut til ungene, som lekte seg med å blåse i dem. Dette signalet opplyste handlelystne om at skipet med handelsvarene lå til kai, og var følgelig en kreativ måte for pottemakerne å markedsføre seg på.

En sandnesgauk kan benyttes til å lage fire forskjellige toner, og den såkalte gaukegalen sies å være særskilt lett å få til.

Nå til dags benyttes gauken ofte som en pyntegjenstand.

Ellers kan det være verdt å merke seg at en person fra Sandnes kalles en Sandnesgauk.

Tidfesting av gauken
Det er vanskelig å datere de eldste gaukene, men man antar at den eldste typen kan ha blitt laget fra rundt 1790. Simon Pottemakers gauk, som vi kjenner som Sandnesgauken, kan imidlertid tidfestes til rundt 1840 ved grunnleggelsen av Sandnes potteri.

Overtro
Leirgauken ble lenge ansett som beskyttelse mot onde makter. Dette varte helt opp til nyere tid på landsbygda sørover i Europa. Da produksjonen økte og gauken ble et vanlig leketøy for barn, ble den etter hvert mer sett på som en leke, og mindre som symbol på gammel overtro.

Et symbol på Sandnes
Sandnesgauken er i sin nåværende form noe eldre enn byen Sandnes. Den representerer byens moderindustri, og er noe enestående som ingen andre norske byer har i sin tradisjon. Den har i alle år bidratt til å gjøre byen kjent.

I 1951 vant frimerkedesigner Johannes Haukland konkurransen om å finne et byvåpen til Sandnes. Sandnesgauken som byvåpen ble offisielt godkjent i 1972, og framstår i dag som et kjent og kjært byvåpen for byen vår.
gauken ved radhuset 2 lite
 

Tekst og foto: Hege Jeppedal





Takk til våre Sandnes2160-
samarbeidspartnere:

stvg logo
destino logo