1349
Svartedøden herjer. Det antas at 2/3 av befolkningen i Stavanger bispedømme døde.

1425
Stavangerkjøpmennene fikk privilegert monopol på all handel med bøndene i heile fire fylker: Rogaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark.

1519:  
Skattemantallet angir at det i Høyland er 69 bønder og 10 «drenger» som betalte skatt.

1537:
Reformasjonen medfører nye ordninger i Høyland.

1563: 
Folkemengden i Høyland, inkl. Sandnes, var ca. 400.

1608: 
Strid mellom Høylandspresten og Hålandspresten om hvem som hadde rett på tiende av gården Gimra. Høylandspresten tapte saken.
 
1665: 
Folkemengden i Høyland er nå øket til ca. 900.

1668: 
Ifølge dette års matrikkel, som for øvrig er den første matrikkel, var det under «Nedre Tronæs» 8 «Strandsiddere» og under «Øvre Tronæs» 4 «Husmænd».

1701: 
Høyland får sitt første gjestgiveri på Lura og postgård. Noe senere er det også gjestgiveri på Skjæveland. Mestertyven Ole Høyland gjorde visstnok innbrudd her og stjal alt sølvtøyet.

1701:  
Det var 17 familier langs Norestranda og det var handverkere, fiskere og rorsmenn i små kår. (Her bodde Hans i Steinstø, Ole i Naustet, Nils med Bekken og Kristofer i Trappa).

1711:  Strandstedet Sandnes har nå 20 familier.

1727:  Futen Olaf Zachariassen kjøper «Fogdahuset» på Hana.

1737:  Ordningen med konirmasjon innført i forbindelse med 200-årsfesten for reformasjonen.

1742:  Den såkalte «blodgangs-epedemien» herjet i Sandnes og mange døde.

1759:  I Sandnes var det 93 mennesker i 28 hus.

1763: 
Ombygging av våningshuset på Skeiane gård, fra 1730, til Skeiane lensmannsgård. Påbygget i 1880. Gården var også et handelssted så lenge hovedveien til Sandnes gikk forbi Skeiane fram til år 1870. Fram til 1883 lå ekserserplassen der hvor nå søndre gravlund ligger.

1778:  Riska fikk sitt eget skolevesen.

1784: 
«Gamlaverket», under Tronesbakkene, representerer starten på teglsteinindustrien i Sandnes/Høyland-området. Teglverket ble nedlagt i 1916. Det var Stavangermannen Laurits Smith Pedersen som startet verket idet han  hadde fått enerett for Vestlandet til å lage murstein. Medeiere i verket var foruten amtmannen, begge futene, to prester og lensmannen i Høyland. Produksjonen av murstein og noe pottevarer gikk
ikke så bra økonomisk og  de solgte det videre i 1807. Deretter var det Haugianeren Tjøl Larsen Søyland (f. 1781) fra Gjesdal som var den drivende sjef for «Gamlaverket».

1790:  Riksveien gjennom Høyland ble sannsynlig anlagt i 1790-årene. Før var det bare ride- og kløvveier. Trafikken mellom Sandnes og Stavanger gikk fra gammelt av sjøveien.

1800: 
Postveien over Jæren ble påbegynt i Stavanger i 1789 og kom fram til Trones ca. år 1800, og til Søyland i Hå i 1804.

1801: 
Omtrent på dette tidspunkt ble Postveien som hovedvei anlagt fra Lurabekken opp Lurabakken, langs Troneshøyden, ned søndre Tronesbakke, over Stangelandsbrua ved Barkemølla og sørover til Åsedalen.

1801: 
Folkemengden i Høyland, iberegnet Sandnes, var 1269 personer. I 1825 var det 1877 og i 1845 2439 personer. I 1920 var folketallet i Høyland 6958, og i 1953 var dette steget til 13 884.

1818: 
Det eldste kart over Sandnes ble laget i anledning av oppløsning av et sameie. Eiere var Jon Olsen, Trones og Anfind Anfindsen, Hana. Kartets tittel er: «Grænsekart over Sandnæs-Søndre del».

1825: 
Strandstedet Sandnes, sammen med Tronesgårdene hadde 252 beboere fordelt på 55 familier. (I 1835 var innbyggertallet steget til 300 og i 1855 til 440.)

1827: 
Ny skolelov av 14. juli forutsetter at omgangsskolen avvikles og at det etableres faste skoler ved alle hovedkirker. Fast skole ble ikke etablert i Høyland før i 1845 og da i et skolebygg i «Krossen» (Nåv. bygg til M. Bråstein). Huset ble også brukt til kommunehus. Høyland kjøpte allerede i 1828 inn, ifølge pålegg; «…Huspostiller, Psalmebøker, regnebøker og Grundloven».

1831: 
Høiland Sogneselskap stiftet (15. juni) og var underlagt Stavanger Amts Landhusholdningsselskap (startet i1777). De delte ut belønning til husmenn, bønder, fruentimmer o.a. som gjorde en stor innsats.

1835: 
Det såkalte «Nygaardhuset» i Langgata ble bygd dette året og er nå fredet.

1836: 
Ved kgl. skjøte overdras eierforholdet for Høyland kirke fra Kristiansands Bispestol til sognemenigheten. Soma sogn eide allerede selv sin kirke.

1837: 
Den såkalte «Formannskapslov» ble gitt kongelig sanksjon den 14. januar d.å. Dette hadde vært en kampsak i 23 år. Loven trådte i kraft 1. mai i byene og 1. januar 1838 i bygdene (Nye Høyland herred). Med bare små endringer gjaldt loven
fram til 1. juli 1922 da den nye kommuneloven kom.

1837: 
18. desember dette år var «Formennene» i prestegjeldet samlet i Høyland prestegard for å velge «Ordfører og Viceordfører».  Peder Olsen Tjessem ble valgt som den første ordfører i kommunen og med Christian Trones som varaordfører.

1839: 
Høylands og Somas sogn ble slått sammen og Soma annekskirke ble revet. (Kgl. res. av 23.11.1839).

1840: 
27. april var det auksjon på Høyland prestegård over inventaret i Somakirken (1 prekestol, 1 kiste, 1 kirkeskip, skamler, bord, dører, vinduer, takstein osv. Dette innbrakte 144 riksdaler og 11 skilling. 3. september gikk selve kirken under hammeren. Den ble solgt stykkevis og delt, og innbragte 263 spesidaler, 3 ort og 13 skilling. Bl.a. ble altertavlen delt og brukt først som klafebord og senere som skomakerbord og til kalvebinge.

1840: 
Høyland gamle kirke fra 1664 ble revet og rosemalte tømmerstokker ble brukt som golvbjelker i nykirken.

1840: 
Høyland nye kirke 58 x 20 alen = 122 000 m ferdig som råbygg – interiør gjenstår. Kirken ble innviet 22. august 1841.

1841: 
Herredstyret samlet i Høyland kirke for å bestemme og inndele stolsetene.

1842: 
Høle anneks ble utskilt fra Strand som egen kommune.

1842: 
Landets eldste potteri anlagt i Sandnes av Simon Asbjørnsen Haustveit fra Hardanger.

1842: 
Fattigkommisjonen hadde møte i Høyland prestegård 23. februar og besluttet å dele kommunen inn i 13 roder. Til julen fikk 24 personer utdelt hver 5 daler, 4 ort og 20 skilling = kr.23,87.

1842: 
Hovedveien Stavanger-Flekkefjord ferdig.

1846: 
Landbruksskolen på Austrått startet med teologen J. A. Budde som bestyrer. Skolen ble nedlagt i 1876.

1846: 
Strandgaten som ny hovedvei gjennom Sandnes anlegges og avlaster Postveien og Tronesbakkene.

1846: 
Kgl. resolusjon om opprettelse av landhandleri i Sandnes. Ole Andreas Olsen meddelt handelsbrev.

1847: 
Bygningsloven av 6. september 1845 gjøres gjeldende for Sandnes. Toldbetjent Hanson blir utpekt til «Politi» og Ingebret Ingebretsen til «Branddirektør».

1848: 
Ny ofentlig vei fra Lura til Skeiane langs Stranda er ferdig, og Sandnes utvikler seg til et markert sentrum.

1848: 
Innføringen av fastskole i Høyland ble vedtatt og et eget skolebygg stod ferdig i 1848 sør for Solaveien. (Kretsene som ble lagt til denne fastskolen var: Stangeland, Trones, Nygård, Skeiane, Brueland, Sandved, Skei, Hove, Austråttgårdene og Sandnes-stranda). Hardanger-mannen Anders Tvedt ble den første lærer. Tvedt ble også den første ordføreren i Sandnes ladested. I 1860 gikk Sandnes ut av Høyland og skolebygget ble revet og lyttet til Brueland som skole for Gann krets.

1849: 
Første poståpneri i Sandnes fikk plass i det nye skolehuset i «Krossen» med lærer og ordfører Anders Tvedt som poståpner.

1850: 
Firmaet «Hans Aasland» ble opprinnelig stiftet av Ole Nielsen, grundleggeren av Aalgaard Uldvarefabrik. Han startet med farveri og i 1869 med landets første leiespinneri. I 1881 overtok svigersønnen, Hans Aasland virksomheten. I 1891 ble en ny forretningsgård bygget i Langgata.

1851: 
Skjævelandsbrua bygget i stein, ledet av Gabriel Høyland fra Time.

1852: 
Graveren Teglverk antas etablert dette året under navnet Østraadt Teglverk. Grunnleggeren var Ola Anfinsen fra Hardanger.

1853: 
Sandnes herredstyre behandlet 6. desember et andragende til Norges Storting om å få ladestedrettigheter for strandstedet Sandnes. Saken avvises i denne omgang. Nytt framstøt ble gjort 15. desember 1858.

1856: 
Kronprins Carl den 15. reiste over Jæren og byttet hest ved David Torgersens gjestgiveri i Langgata.

1856: 
Reglement for brannvesenet i Sandnes blir ratifisert. I 1867 fikk en et nytt reglement der det heter «skal hver huseier have en haandløkt, fyrtøy, stige, brandhage og fra 2-8 brandspand»

1857: 
Altona Teglværk anlegges med O. C. Østraadt som eier.

1857: 
Det opprettes brannvesen for Sandnes, og det utlignes brannskatt på 59 hus i Sandnes.

1858: 
Høyland Sparebank etablert 24. februar (Kgl. res.). Bankens første navn var «Høiland Præstegjælds Sparebank». I årene 1858-70 holdt banken til i «Tjosevikhuset» i Gannsområdet. Banken hadde så ekspedisjonslokale i det gamle skolehuset i Krossen. I 1876 flyttet banken til den gamle lensmannsgår-
den på Skeiane. Eget bankbygg på Skeiane kom først i 1885.

1858: 
Det er fortsatt omgangskole i 7 skolekretser i Høyland. Fastskole er det bare i Sandnes krets.

1860: 
Høle nye kirke innviet (24. okt.). Den gamle kirken fra 1600-årene ble «solgt ut i smått» på auksjon.

1860: 
Sandnes får status som ladested ved lov av 14. april. Det ble visse stridigheter om hvor grensen for den nye byen skulle gå. Høyland herredstyre mente at, foruten vestsiden av jorden,burde også Hana og Graveren være med. Det endelige resultat ble noe redusert.

1861: 
Den første håndsprøyten ble innkjøpt. Nr. 2 kom i 1876 og den 3. ble innkjøpt i 1888.

1861: 
Kommunebestyrelsen i Høyland besluttet å bygge de første skolehus i Høyland på Brueland (ferdig i 1863) og Kvål (ferdig i 1864).

1862: 
Etter at Sandnes er blitt ladested / egen kommune, blir skolehuset i «Krossen» solgt til Høyland og lyttet til Brueland.

1863: 
Sandnes innvilges status som tollsted på grunnlag av byens omfattende skipstrafikk og rederskap.

1864: 
Landbruksskolen på Austrått startet opp 1. februar med 7 elever. Kand. theol. J. A. Budde er bestyreren.

1865: 
Ved folketellingen i desember var det 1000 innbyggere i Sandnes, dvs. en dobling på 10 år. Og i 1875 var folketallet steget til 1507.

1865: 
Sandnes Totalavholdsforening stiftet 13. februar.

1865: 
Hana Potteri anlagt av Cornelius Simonsen. I 1885 ble Holmens Potteri anlagt. Hana & Holmen Potteri var i sin tid Skandinavias største. Sønn av Cornelius, Emanuel, bygget potteriet ut til en betydelig bedrift som også drev en omfattende handelsvirksomhet med sine produkter med båter langs kysten helt til Hammerfest. Simonsen eide storgården «Svanholm» på Forussletta og medvirket til tørrlegging av Stokkavatnet.

1865: 
Traséen for hovedveien fra Kyllingstad (Gjesdal) til Sandnes ble i tiden 1865-70 lagt om fra Austrått-Espedalen-Brueland-Skeiene til Austrått-Krossen. Dette medførte at handelssenteret ble flyttet fra Skeiane til Krossen.

1865: 
Høle fikk første faste skole i eget hus. Seldal fikk egen skole i 1873, Bersagel i 1875 og Horve i 1876. Med dette gikk en over fra omgangsskole til fast skole for disse distriktene.

1865:  
Treskemaskinene i Høyland ble drevet med hestekraft (11 maskiner), vannkraft (27) og vindkraft (1 maskin).

1866: 
Arne Garborg begynner som lærer i Riska, 15 år gammel. Slutter av i 1868.

1866: 
Sandnes fikk sitt skolebygg like sør for «bloksene» i Ganns-området.

1866: 
«Oscar I» er den første dampbåten som settes i rute på Sandnes.

1867: 
Soma skole bygget.

1868: 
Mikelsens Møbelfabrik ble anlagt i Strandgt. 33 av Sven Mikelsen. Flere større fabrikkbygg ble reist i Strandgt. 46. Grunnleggerens sønn, Bernhard Mikelsen overtok bedriften i 1902.

1868: 
Påbegynnelse av ny innfartsvei fra Gjesdal ned Austråttbakkene til Krossen dvs. utenom Skeiane.

1868: 
Jonas Øglænd starter kolonial- og manufakturforretning i «Krossen».

1868: 
Sandnes Trelastforretning & Høvleri ble startet opp av Svend Øglænd, bror av Jonas Øglænd.

1869: 
Nåværende firma Jakob Idland A/S ble grunnlagt av Ole Johannes Olsen Idland under navnet «Manufaktur- & Herreekviperings-forretning» og etablerte seg i «Krossen», der firmaet fortsatt driver.

1870: 
Høle ble egen kommune utskilt fra Forsand kommune. Gårdene Mork, Rage og Oltesvik gikk over til Gjesdal.

1872: 
«Telegrafstationen i Sandnæs» åpnet sitt virke 1. juli.

1872: 
Bedriften G. Block Watne ble grunnlagt av Timebuen Martin Larsen – først i kolonial og senere i trelast. Hans svigersønn Gabriel Watne kom inn i firmaet i 1890 og ble eneeier i 1911. Firmaet ble overtatt av Gunnar Block Watne i 1926. I 1934 ble store deler av bygningene herjet av brann.

1872: 
Kong Oscar II stanset i Sandnes på reise til Haugesund for avdukning av Haraldsstøtten (1000-års jubileum for slaget i Hafrsjord). Det var mottakelse på Brueland hos M. A. Grude og besøk på planteskolen.

1872: 
Høyland kommunes innkjøpte gård på Soma bebygges med hus beregnet for trengende. Det offisielle navn var i mange år «Fattiggården», men i herredstyremøte 4.april 1908 ble det vedtatt at det offisielle navn skulle være «Kommunegården» på Soma. I paragrafen 1 for opprettelse av fattiggården heter det: «Anstalten der bærer navn af Høiland Fattiggaard oprettes paa den for Kommunens Regning indkjøpte Anpart af Gaarden Soma og dens Hensikt er at stanse det overhaandtagende Fattigaande samt til at virke til en større  Arbeidssomhet, Nøisomhe, Tarvelighed, Orden og Sædelighet i det Hele, men dog især blant de Fattige». Det var bare en kommune til i landet som hadde etablert denne type gård.

1873: 
Nynæs Teglverk anlegges etter initiativ av O. C. Østraadts far, Chr. O. Østraadt. I drift til 1959.

1873: 
Ganns Potteri og Teglværk anlegges med Petter Simon Øgland som disponent.

1873: 
«Sandnes Oppbyggelseshus» = «Salem» bygget på Gamlaverkets grunn.

1874: 
Sandnes ladested fikk sitt første apotek (Kgl. res. av 7. november).

1875: 
Baker- og konditorforretningen Arne Johannesen startet.

1875: 
Ved kgl. res. av 3. juli blir Sandnes eget havnedistrikt med egen havnekommisjon og havnefogd.

1875: 
Sandnes Sparebank ble opprettet 4. desember. Virksomheten startet 21. februar 1876.

1876: 
Sandnes Almuebibliothek blir opprettet 9. desember. Fra 1895 fikk biblioteket lokaler i nybygget til Sandnes Sparebank i Langgata 72. I 1914 lyttet Sandnes Bibliotek til Moulandshuset (der Ernst Østvolds møbelforretning nå ligger),og i 1940 igjen flytting til det nye kino og rådhus i Storgata / Olav Kyrres gt. I året 2000 flyttet biblioteket til nytt bygg på Vågen, nabo til Kulturhuset.

1876: 
Riska i daværende Hetland kommune ble eget kirkesogn. Etter ny lov om oppheving av sognekommuner, gikk Riska i 1951 igjen inn i Hetland kommune.

1877: 
Pr. 1. januar forandret en pengesystemet fra daler/ort/skilling til kroner/ører. 1 daler = 4 kroner.

1877: 
Skolebudsjettet ble for første gang satt opp med beløp i kroner.

1877: 
Riska kirke ferdigbygd og vigsles 27.11.1877. Chr. Bjelland har med årene finansiert utsmykking/inventar.

1878: 
Hommersåk Mølle ble satt i drift med drivkraft fra Frøylandsbekken. 10 mann var ansatt.

1878: 
Brostens Barkemølle anlagt v/garver M. Braasten. (Storgt. 1). Firmaet hadde to avdelinger, en butikk for salg av skotøy og en avdeling for garveri, skomakerartikler samt innkjøp av huder og skinn.

1878: 
Jernbanen Stavanger-Egersund gjennom Sandnes åpnet 27. februar. Ordinær drift fra 1. mars. Jernbanestasjon «Sandnæs» og «Høiland» (senere kalt Ganddal). Anleggskostnaden ble totalt 5 ½ mill.

1879: 
Forsamlingshuset «Elim» bygget. Tomten i Vågsgjerd tilhørte Skeiane gård, men eieren, J. S. Jonasen gav fri grunn og veirett.

1879: 
Samuel J. Sandved opprettet året etter at han kom hjem fra sjøen en planteskole på heimegården Sandved.

1880: 
«Gandalens Skytterlag» ble stiftet 24. november.

1882:  
Sandnes kirke bygget ferdig, men med redusert tårnhøyde i forhold til tegningene til arkitekt H.S. Eckhof. Byggesum
var kr. 26.000. Kirken ble innviet 6. juli. I 1909 ble det installert elektrisk lys med kraft fra det nye Sviland kraftstasjon. I 1910  ble det lagt nytt tak.

1883:  
Sandnæs Meieri i drift. Meieribygningen strøk med under bybrannen i 1897. Høyland Meieri ble etablert og meieriet
ble bygd på de gamle grunnmurene i 1899/1900. Melkeleverandørene fikk 4 øre/l for melken, men utsalgsprisen var 10
øre/l for helmelk og 5 øre/l for skummet.

1883: 
Metodistmenigheten bygget kirke i Langgata.

1883: 
Martin Olsen Stangeland bygget «Lundens Havremølle».

1884: 
Holmens Potteri ble opprettet på Hana.

1884: 
P. O. Løvaas kjøper den nedlagde «Ganddalens Tekniske Fabrik» og starter A/S Aase Dreieri.

1885: 
O. C. Østraadt-firmaet ble av O. C. Østraadt og svogeren Ole O. Idland etablert ved bl.a. å kjøpe opp Altona Teglverk, Gamlaverket og Nynæs Teglverk. O. C. Østraadt ble eneeier i 1896. Nynæs ble bygget ut til landets mest moderne. Firmaet drev også handel med kull og sement.

1885: 
Sandnæs-Stavanger-Høgsjord Dampskipsselskab stiftet. Skipet «Oscar I» ble overtatt og kunne ta 212 passasjerer. Siden ble innkjøpt «Oscar II», «Eira» og «Farmann».

1885: 
Høyland Sparebank flytter inn i sitt eget nybygg på Skeiane. Kostnad kr. 6 000. Påbygget i 1909. I dette bygget ble også formannskapsmøtene holdt de første årene.

1886: 
Høyland Barnehjem etablert på Stangeland. Drevet av midler fra kirkeofringer, kvinneforeninger og gaver.

1887: 
Den første hermetikkfabrikken i Sandnes ble etablert av Enok L. Stangeland. Fabrikken stoppet i 1897.

1888: 
Firmaet Ingvald Dahle etableres med bok- og papirhandel, boktrykkeri, bokbinderi og eskefabrikk.

1888: 
Sandnes Uldvarefabrik stiftet.

1889: 
Sandnes Uldvarefabrik starter sin produksjon.

1889: 
Sandnes Haandværksforening ble stiftet dette år. Ny start for foreningen 27. november 1906 under navnet Sandnes Håndverk- og Industriforening.

1890: 
Firmaet J. Schanche Olsen A/S ble stiftet av Ole A. Olsen. Familieselskapet J. Schanche Olsen ble i 1978 solgt til rederigruppen Sea Truck Group.

1890: 
Sandnæs Turnforening ble stiftet 21. november.

1890: 
Sandnes korps av Frelsesarmeen ble etablert 20. februar.

1890: 
Sandnes får eget postkontor (1. juli) med kontor i Krossen skolehus. Første poståpner var lærer og kirkesanger Anders
Tvedt – senere kjent som Sandnes sin første ordfører.

1891: 
Folkehøyskole etableres på «Elim» med de kjente lærerne Christopher Bruun og Mathias Skard.

1891: 
Sandnes Byselskap stiftet (29. mars) med formål «å drive med treplantning til Sandnes og nærmeste Omegns Forskjønnelse».

1891: 
Sandnæs Telefonselskap stiftet 18. april med 32 abonnenter og forbindelse til Stavanger. Sandnes kommune overtok i 1909 selskapets virksomhet og driften ble lagt til el-verket.

1891: 
Bedehuset «Elim» brukes som lasarett under en nervefeberepedemi med mange døde.

1892: 
«Sandnæs Dampskibs-Aktieselskab» ble stiftet 19. februar dette året. Ble i dagligtale kalt «Sandnes Damp». Første båt var «Sandnæs» som seilte sammen med «Stavangerske» sin båt i nattruten til Bergen fram til nedleggelsen i 1974. Selskapet fusjonerte med Chr. Bjelland & Co A/S i 1987, og i 1989 gikk selskapet over til Nor-Cargo Stavangerske A/S, avd. Sandnes.

1892: 
Det nybygde skip «Sandnæs» ble satt inn i nattruten Sandnes-Bergen den 19. juli.

1893: 
Plan for etablering av «fattiggård» på Varatun vedtatt. I drift fra 1894.

1893: 
Kristian L. Wathne oppretter butikk i Langgata 7. Nåværende L. S. Wathnes gardinbutikk.

1894: 
Sandnæs mek. Værksted blir anlagt på «fjærå» v/ Nicolai Kluge. Bedriften var visstnok den første som etablerte seg på
Vågen.

1894: 
Bertinius Svendsen, Manufaktur og Utstyrsforretning etablerte seg i innkjøpt eigedom, Langgata 18. Et større foretningsbygg ble reist på eiendommen i 1913 og er fortsatt i bruk til annen virksomhet.

1894: 
Den første kloakkledning i Sandnes lagt fra Krossen via Gjesdalveien til elva.

1894: 
Ordningen med havnekommisjon fra 1875 blir omgjort til havnestyre.

1895: 
Ingv. Dahles Bogtrykkeri og Bokbinderi blir etablert. Bokbinderiet startet allerede i 1888.

1895: 
Sandnes Sparebank som ble stiftet i 1875, flytter inn i sitt bankbygg i Langgata 72.

1896: 
Kong Oscar II reiste med tog over Jæren og stanset på Sandnes jernbanestasjon (12. juli). Ordførerne i Sandnes og Høyland holdt sine velkomsttaler.

1896: 
Sandnes middelskole opprettet.

1896: 
Sandnes Dreieri startet opp av Enok Berge.

1896: 
Etablering av Sandnes Kamgarnspinderi.

1896: 
Rogaland Egglag opprettet med et medlemstall av 100 gårdbrukere fra Jæren. Medlemstallet i 1934 var på ca. 4000. (Navnet var i oppstarten «Jærens Hønseavlsforening»).

1896: 
Sandveds Havebruksskole, som statsstøttet planteskole, ble grunnlagt av Samuel J. Sandved etter å ha drevet som vanlig planteskole siden 1879. Skolen nedlagt i 1926 da statsstøtten falt bort.

1897: 
2. pinsedag, 7. juni brøt det ut storbrann i Sandnes sentrum. 30 våningshus og en rekke uthus og boder strøk med.

1897: 
Sandnes Høvleri & Trelastforretning etablert. Thorvald S. Øglænd var i mange år firmaets disponent.

1897: 
Høyland herredstyre bevilger penger til de første 6 gatelyktene med olje som brensel. (Graveren og Austråttbroen i Gjesdalveien.)

1897: 
Sandnes Handelsforening ble stiftet 2. desember.

1898: 
En som begynte i bakerlære dette året måtte arbeide 75-80 timer i uka. Årslønnen var kr 125,- + kost og losji hos mesteren.

1898: 
Firmaet E. P. Aase etablerte forretning i Langgt. 38? Forretningen opphørte i 1999?

1898: 
Et meieri på Sviland under navnet «Fjeldbygdens Meieri» starter opp dette året. Ble slått sammen med Høyland i 1937.

1899: 
Sandnes Bicycle-klub blir stiftet.

1899: 
Firmaet Jonas Øglænd begynte med agentursalg av den amerikanske sykkelen «The World».

1899: 
Sandnes nye folkeskole i Langgta 74 (senere handelskole) ble tatt i bruk 24. august.

1899: 
Høyland Meieri stiftet 27. mars, og er en fortsettelse av Sandnes Meieri som brant under storbrannen i 1897.

1899: 
Den nystartede orgelfabrikken «Norge» i Strandgata leverte sitt første orgel til Sandnes kirke. Flere orgeler ble levert til kirker rundt om i landet. Fabrikasjonen pågikk bare noen få år.

1900: 
Brødrene Jacob J. og Lars Øglænd startet et verksted for reparasjon av sykler.

1900: 
Sandnes Arbeiderforening stiftet 16. februar.

1901: 
Metodistmenigheten har gjenreist ny kirke på samme sted i Langgata etter at den første kirken brant ned under bybrannen i 1897.

1902: 
Sandnes skofabrik ble grunnlagt av Olaus Vagle. Fra 1930 har firmaet hatt skobutikk i Kirkegt. 3.

1902: 
Sandnes nye Skofabrik startet med Svend Svendsen som deleier. I 1918 oppføres en fabrikkbygning i 4 etasjer i Flintergata ovenfor skobutikken. Overtok også en større fabrikkbygning i Gjesdalveien. Skofabrikken, med sine 50 arbeidere, var i 1935 den største på strekningen Bergen-Skien.

1902: 
Nils og Thorvald Oftedal starter opp Brødr. Oftedals mek. Værksted i lokalene til tidligere Sandnes Dreieri i Gjesdalveien. I sin tid arbeidet hele 6 brødre i firmaet.

1903: 
Skei & Østraat er firmaet der Ivar Skei startet opp med musikkinstrumenter i 1903 og urmakeren Theodor Østraat ble kompanjong i 1917. Det ble aksjeselskap i 1933. Nå driver firmaet som ren musikkforretning.

1903: 
Brødrene Fjogstad Trelastforretning etablert 21. oktober i Strandgata.

1904: 
Sandnes Forbruksforening stiftet den 7. desember. Senere ble et forretningsbygg reist i Langgata.

1904: 
Dette året utvandret 69 fra Sandnes og 68 fra Høyland til Amerika.

1904: 
En murbygning i Jugendstil bygges ved jernbanebrua på Lura (kalt «Polen»). Brukt som bolig for disponenten til Lura Teglverk.

1905: 
Sandnes Kalkbrenneri starter sin produksjon.

1905: 
Sandnes bystyre vedtok 5. mai å legge ned skyssstasjonen ved Nygaard som den siste i Sandnes. Derved er en eldgammel transportordning opphørt.

1906: 
Stokkavatnet (Forus Industriområde) ble tappet ut i tiden fram til 1912 og ca 5 000 mål ble tørrlagt.

1906: 
Sandnes Kamgarn Spinneri grunnlagt av Mr. Walter Rof.

1906: 
Urmaker Karl Sivertsen anskafer seg et stort utendørs veggur - et kjennetegn for Langgata.

1906: 
Kong Haakon VII og dronning Maud stanset på Sandnes jernbanestasjon 27. juli. Stasjonen var rikt dekorert og ordførerne i Sandnes og Høyland holdt sine taler.

1906: 
Jonas Øglænd og sønner starter produksjon av egne sykler i Langgata.

1906: 
Høyland Forbruksforening stiftet. Kjøpte forretningseiendommen til Martin Østraat i Gjesdalveien.

1907: 
Et lass brenseltorv kostet i Riska kr. 2,-.

1907: 
Jakob og Lars Øglænd var de to første som fikk bil i Sandnes. De var såkalte Lokomobil fra Tyskland. Deres søster, Marie Øglænd, var den første kvinne i Rogaland som tok sertiikat. Den første registrerte bilen i Rogaland med L-1 skilt tilhørte fabrikkeier Bernhard Mikkelsen. Bernhard Mikkelsen var en pioner når det gjaldt biler i Sandnes.

1908: 
Første gang det ble gjennomført  målføre-avrøsting for skolekretsene. Nynorsken ble hovedmålet for Soma, Bråstein og Tveit krets. I 1919 ble nynorsken hovedmål også for Malmheim og Haga krets.

1908: 
Søknad fra oppsitterne på Forus og Hogstad om å bli overflyttet til Hetland kommune. Søknaden ble i første omgang avslått, men senere innvilget pr. 1. januar 1912.

1909: 
Sviland kraftstasjon satt i prøvedrift 25. april med strøm fram til Øglænds verksted og privatboligen til Lars Øglænd. Det var han, i egenskap av ordfører og styreformann i Sandnes everk, som hadde vært foregangsmann og pådriver for å få bygget Sviland kraftstasjon og overføringslinje ned til Sandnes by. Også Sandnes kirke fikk elektrisk lys og kunne kaste de gamle lysestakene. Strømtariffen for lyspærer var 30 øre pr. kWh.

1909: 
Formannskapet foreslår å bevilge kr 600 i årslønn til en stilling som politikonstabel, men bystyret avslår og mener at kommunearbeider Øverlund skal assistere som politi.

1909: 
A/S Jæderens Havremølle starter sin produksjon. Samme år ble A/S Sandnes Mølle opprettet.

1910: 
Pastor Bernhard Jonasen, Skeiane, gir fri grunn til oppføring av et kommunalt badehus i Vågen.

1910: 
Hana skole tatt i bruk. Det var den største og best utstyrte skolen på landsbygda.

1910: 
Det første Folkets Hus bygget i Torggata 5. (Senere overtatt av Chr. Svarstad, Frelsesarmeen og deretter Bjørns Trafikk-
skole). Nåværende Folkets Hus ble reist i Kirkegata 1 i 1917.

1911: 
En stor del av Stokkavatnet på Forus ble tørrlagt. 1000 mål ble til åkerland for Emanuel Simonsens gård «Svanholm». Uttappingen startet i 1906.

1912: 
Sandnes Turnforenings «førsteturner», Nils Foss, tar gull i olympiaden i Stockholm.

1912: 
Forus og Hogstad overføres til Hetland prestegjeld og herred fra 1. januar.

1912: 
Sandnes Kjøbmandsforening stiftet 4. juni under navnet Sandnes og Omegn Detaillistforening.

1912: 
Sandnes kai- og havnearbeiderforening stiftet.

1912: 
Søknad fra Stangeland, Graveren og Hana om å bli innlemmet i Sandnes byterritorium, men uten resultat.

1912: 
Krossens Havremølle bygget av Thomas Lura etter at han fra 1899 hadde drevet med produksjon av furumøbler. Kornsiloen i Vågen ble bygget i 1933. Mølledriften stanset i 1988.

1912: 
«Den tekniske aftenskole» startet opp med Einar Aas som bestyrer.

1912: 
Stavanger kommune og Fylkeskommunen kjøper opp gardseiendommene på Dale.

1913: 
Sviland kapell ble innviet 23. oktober.

1913: 
Nye skoler ble bygd på Sviland og Haga etter at Kylles krets ble delt året før.

1913: 
Sandnes bykommune b1e 25. oktober dette året eget sognegjeld med egen sogneprest, mot før 1913, en del av Høyland prestegjeld med felles sogneprest og res. kapellan.

1913: 
Dale sindssykeasyl innvies med plass for ca. 200 pasienter.

1913: 
«Julebygdens Telefonselskap» stiftet og arbeidet med reising av stolper og oppheng av tråd ble gjort på dugnad. Sentralbordet ble betjent i tiden kl. 08-12 og 13-21 (helgedager kl. 09-11 og 14-16). Automatsentral ble først tatt i bruk i 1958. Telegrafverket overtok anlegget i 1960.

1914: 
Sandnes Privatbank etablerer seg.

1914: 
Sandnes Sykehus ferdigbygget etter tegninger av el-verksjef Ragnvald Kluge. Tilbygg i nord i 1943.

1914: 
Sandnes kommune blir eget prestegjeld fra 1. januar.

1914: 
Gandalens telefonselskap i «Sannerudkrysset» etablert.

1914: 
Utbyggingen av kaiområdet startet. Anleggsarbeidene fortsatte helt fram mot 1954.

1914: 
Den første hermetikkindustri i Sandnes-området starter opp ved anlegg av Sandnes Conservfabrikk på Hana. Året etter etableres A/S Sandnes Preserving på Norestraen og A/S Sandnes Canning Co. i Strandgata året etter.

1915: 
Sangkoret «Sandneskameratene» stiftet.

1915: 
Høyland tuberkuloseforening ble stiftet 20. mars. En kommune med så mange angrepet av tuberkulose trengte en helseheim. Dette ble realisert da Helseheimen på Vatne ble innviet 12. august 1928.

1916: 
Den første kinodriften i Sandnes startet opp i Folkets Hus som en privat virksomhet under navnet  «Sandnæs Selskapelig Forening»

1916: 
Gamlaverket blir nedlagt.

1916: 
Ved kommunevalget 16. oktober var det 4 lister: Samlingspartiet (4), Landbrukspartiet 6), Venstre (5) og Arbeiderpartiet (9).

1917: 
Kommunen kjøper vannrettighetene i Maudal for kr. 100.000.

1917: 
Sandnes Støperi etableres, delvis som en fortsettelse av Sandnes Mek. Verksted.

1918: 
Hotel Sverre A/S etablert i Storgt. 45 (I huset til fotograf Wiig). Nytt hotellbygg i 1962.

1918: 
Sandnes bykommune får egen lensmannsetat med Hermann Tengs-Pedersen som første lensmann. Lensmannen i Høyland
dekket tidligere begge kommunene.

1918: 
Sandnes kommunale kinematograf begynte sin virksomhet 5. januar. Lydfilmapparat i 1931.

1918: 
Stangeland Mølle ble anlagt av brødrene Aareskjold. Nytt lagerhus kom til i 1931.

1919: 
Sandnes Skolekorps, Trones skole stiftet.

1919: 
Riska sognestyre oppretter eget el-verk 20. april. Strømforsyning startet 21. november året etter.

1919: 
Carlsens Elektriske Forretning ble startet av A. Hovland Carlsen og Gabriel Thorkildsen.

1919: 
Grudavatnet tørrlagt og klargjort som jordbruksareal.

1920: 
Riska fikk elektrisk strøm 21. november fra en linje fra Skeiane via Fjogstad. Abonnenttallet var 150.

1920: 
Sandnes Husmorskole begynte undervisningen 19. august.

1921: 
Austrått skole brenner 4. mai. Nytt skolebygg reises.

1921: 
Stangeland nye skole tas i bruk.

1921: 
Storstreik i Sandnes.

1921: 
E. Christophersen kjøper Langgt. 32 og etablerer sin gullsmedforretning her.

1922: 
Ved herredsstyrevalget fikk Arbeiderpartiet 7 representanter, Sosialdemokratene 1, Venstre 6 og Bondelaget 10 representanter.

1923: 
Langgata i Sandnes blir brolagt. Den plagsomme «sorpå» er dermed borte.

1923: 
I de påfølgende år 1925, 1928 og 1929 bygde en ut kailengden noen meter hvert år. I 1930 var det ferdigbygd 250 m kai med pakkhus og dobbelt jernbanespor.

1923: 
Statuen over J. A. Budde ved Høyland Sparebank, Skeiane avduket 12. august.

1923: 
Sven Kvia A/S startet den første automobilforretning i Sandnes. I 1927 ble eiendommen Langgt. 59 kjøpt og hertil ble forretning, verksted og bensinstasjon lyttet. Virksomheten er senere lyttet til Stokka.

1924: 
Åpningen av Ålgårdbanen. Anleggsarbeidet er utført som nødsarbeid av 200 mann med lønn kr 1,30 pr time.

1924: 
Havnearbeiderne streiker.

1925: 
Hermetikkarbeiderne i Sandnes gikk til streik i 8 uker fordi lønnen var lavere enn sine yrkesfeller i Trondheim og Bergen. Flere fengslet og domfelt for vold og herjing.

1927: 
Sandnes kommune overdrar sine fallrettigheter i Maudal til sammenslutningen «Maudal Kraftanlegg» for de 7 Jærkommunene.

1927: 
Sandnes Stadion innvies.

1928: 
Bautasteinen tett ved riksveien Sandnes-Sola ble reist for å markere at Somakirken inntil 1839 stod like nord for bautasteinen.

1928: 
Jæren Havremølle bygget for eieren Gunnar K. Skaar.

1928: 
Sandnes Babtistmenighet stiftet 15. januar.

1928: 
Sverre Haga oppretter bussruten Sandnes-Stavanger.

1931: 
I en trafikktelling i «Krossen» mellom kl. 7 og 22 ble det registrert 1265 kjøretøyer, hvorav 650 var hestekjøretøyer. I krysset Langgata-Strandgata var de tilsvarende tall 1385 og 689.

1932: 
Høyland bygdemuseum vedtatt opprettet 5. februar. Åpnet for publikum allerede 31. juli.

1932: 
Sandnes ordner sin drikkevannforsyning ved å anlegge rørledning fra Fjogstadvannet via basseng på Krampafjellet og derfra forsyning til byen.

1932: 
Pinsemenigheten Klippen stiftet. Egne lokaler i Erling Skjalgsons gt. i 1934.

1932: 
Sandnes Kamgarn Spinneri bygger ut sin produksjonsevne.

1932: 
Soma barneskole bygget i Jugendstil.

1933: 
Lura Kalkbrenneri etablert.

1932: 
Soma skulekrets ble delt i to, og nye skolebygg reist på Soma og Lura. Gamleskolen fra 1892 på Somamyra ble solgt til losjen «Aurora» og ungdomslaget «Heimly».

1933: 
Dette året blir følgende bygg reist: Øglænds sykkelfabrikk i Solaveien, Brødrene Fjogstads høvleri, kornsiloen på Vågen
og J. Schanche Olsens dampskipsekspedisjon.

1933: 
Høyland private realskole («Rogaland Middelskole») startet opp på Hana folkeskole. Lærer og eier er Sigleif Engen.

1934: 
Olav Rieber Thorsen åpnet sin automobilforretning i Langgt. 71. I 1990? flyttet firmaet til nytt anlegg på Forus.

1934: 
Bussruta Dale-Sandnes opprettet med en 14 seters buss. Inntil da var reisende avhengig av båt.

1934:  
Øglænd Sykkelfabrikk bygger sin store fabrikkbygning med en gulvlate på 15.000 m  i kvartalet  Solaveien/Eidsvollgt./Erling Skjalgsongt./Storgt. Kunstneren Ståle Kyllingstad, fikk i 1941-42 i oppdrag å utsmykke portalen mellom fabrikkbygningene i Solaveien. Bygningene ble, etter at produksjonen var lyttet til Kvål, omgjort til forretninger under navnet  «Huset Vårt».  

1935: 
«Godtemplarnes Hus» (IOGT) i Storgata innviet.

1935: 
Hana leirvarefabrikk i Rovika ble opprettet. Nedlagt i slutten av 1970-årene.

1935: 
Stor jubileumsutstilling for Sandnes i anledning 75 år som ladested og by.

1937: 
Sandnes Kommunale Forening blir reetablert.

1937: 
Sandnes kapell innviet.

1937: 
I Høyland er det dette året 1359 skoleelever, 24 lærere og 9 lærerinner.

1937: 
Firmaet A/S Betong etablert av brødrene Alfred og Asbjørn Skaarland.

1937: 
Sandnes har 99 understøttede personer, dvs. 5 % av byens befolkning.

1937: 
Storstreik i Graverens Teglverk som varte i 18 måneder.

1939: 
«Åsebygget» i Langgata reist, og hvor restauranten «Promenaden» hadde sine lokaler i 2. etasje.

1940: 
Ovnene ved Graveren går for toppdrift med 200 personer i arbeide. Lagrene er tomme og steinene rives bort etter hvert som de produseres. Stor etterspørsel etter syltekrukker.

1941: 
Sandnes kino og rådhus i Olav Kyrres gate innviet 1. februar.

1941: 
Figgjo Kraftselskap (Figgjo Fajanse A/S) ble grunnlagt 19. mars. Første tunnelovn i drift i
1945.

1947: 
Sandnes og Høyland avdeling av Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet stiftet den 2. november.

1948:  
Folketallet for Sandnes by er nå 4100 og går dermed forbi Egersund.

1949: 
A/S Skeie Møbelfabrikk etableres i Kvelluren.

1952:  
Sandnesmannen Johannes Haukland har tegnet frimerkene til Vinterolympiaden i Oslo.

1955: 
Jernbanen er lagt om til høybane gjennom Sandnes by med kun to åpninger, dvs. for Gjesdalveien og Langgata/Strandgata.

1955: 
Den nye Skeiane jernbanestasjon ferdig 1. oktober.

1955: 
Sandnes Kunstforening etablert ved en omdannelse av Sandnes Byforening fra 1891.

1956: 
Jernbanedriften blir elektrifisert.

1956: 
Norsk Spennbetong etablerte fabrikk på Ganddal.

1956: 
Verksbygning 4 i Graveren Teglverk brenner.

1956: 
Folkeskolen flyttet til ny skole på Trones og realskolen overtok skolebygningen i Langgaten 74.

1957: 
Julebygda kapell ferdigbygget etter tegninger av arkitekt Valdemar Hansteen. Ved innvielsen 23. november var bl.a. biskop Karl Martinussen, arkitekt V. Hansteen, billedhogger Ståle Kyllingstad, formann i byggekomiteen Sven K. Raugstad tilstede.

1958: 
Torger Svindland etablerer eget firma for produksjon av skole- og sykehusutstyr, div. innredninger.

1959: 
Sandnes og Høyland samarbeidet om å få starte gymnas. Dette ble realisert da Sandnes Sparebank flyttet ut av sitt bygg i Langgaten og bygget ble innredet til klasserom for gymnaset.

1960: 
Sandnes Turnhall ferdigbygget i Langgaten 91. Tomtebytte med kommunen som fikk overta turnforeningens eiendommer i Langgaten 78 og 80.

1961: 
Ny kirke bygget i Eidsvollgate/Flintergate for Metodistmenigheten.

1961: 
Høyland rådhus er bygget og innvies 29. juni.

1961: 
Høyland prestegard overtatt av Landbruksdepartementet og utbygd til Statens veterinære forsøksstasjon for småfe.

1962: 
Første kull ved gymnaset i Sandnes gikk opp til artium. Eksamensrett var innvilget for skolen.

1962: 
Nytt bygg for Hotel Sverre innviet.

1963: 
Sandnes ble eget tollsted 4. mai mot før underlagt Stavanger.

1964: 
Sandnes Aducerverk på Hana utvider lager- og verkstedarealene med 25 %.

1965: 
Giskehallen med svømmehall og idrettshaller ferdigbygd.

1965: 
Kommunesammenslutning av kommunene Høle, Høyland og Sandnes, samt Riska sogn av Hetland kommune til storkommunen SANDNES.

1966: 
Symboluret som Mauritz Kartevold hadde arbeidet på i 9 år fra 1889, ble 29. desember overrakt Sandnes bibliotek som gave fra Kartevolds slektninger.

1970: 
Kristi Himmelfartsdag tok det fyr på Espelandsiden i skogen tilhørende Staten. 5000 mål av Myklabust- og Melsheiskogen brant opp.

1971: 
Aduserverkets nye fabrikkbygning på Bjelland i Riska tatt i bruk.

1972:  
Byvåpenet for Sandnes (Gauken) ble først offisielt godkjent dette året. Byvåpenet hadde da vært i bruk helt siden 1951 da frimerkekunstneren Johannes Haukland vant konkurransen om byvåpen.

1973: 
«Huset Vårt» etablerer seg i de tidligere lokalene til Øglænd sykkelfabrikk i Solaveien.

1975: 
Sandnes Historie- og Ættesogelag blir stiftet etter initiativ fra Børge Undheim.

1978: 
Den tidligere (1974) gågateordningen for Langgata mellom Oalsgata og Olav Kyrres gt. blir utvidet fra å være noen timer på dagtid til å gjelde hele døgnet i samtlige ukedager.

1979: 
Gand kirke ferdig.

1978: 
Storbrann i Sandnes Uldvarefabrik, Vågen den 21. august.

1978: 
Sandnes Støperi avvikler driften i sitt nye støperi på Stokka.

1983: 
Kjøpesenteret «Kvadrat» starter opp i fabrikkbygget til tidligere Sandnes Støperi på Stokka.

1984: 
Forskningsfirmaet Norsk Biotech A/S stiftet av gründeren Sjur Svaboe. Laboratorier og forskningsstasjon bygges på Hanabryggene. I årene etter er flere nye forskningsfirma etablert på samme sted.

1985: 
Kvadrat kjøpesenter, Lura åpner i bygget til tidligere Sandnes Støperi. Nytt bygg, med bro over til «gamlebygget» ble ferdig i år 1990.

1986: 
Sandnes Uldvarefabriks nybygg på Foss-Eikeland er ferdig.

1986: 
Sandnes skifterett åpner konkursen for «Kongeparken».

1988: 
Forretningssenteret Vågen 33 åpner i tidligere fabrikklokaler til Sandnes Uldvarefabrik.

1988: 
Høyland og Jæren forbruksforening åpner ny butikk på Brueland.

1989: 
Trones eldresenter innviet 7. mars v/ordfører Jostein Rovik.

1989: 
Ny brannstasjon på Sandved innviet i september.

1994: 
Teglsteins-produksjonen ved Gann-Graveren Teglverk blir nedlagt 21. desember.

2000: 
Sandnes kulturhus og Sandnes bibliotek ferdigbygget.